Ja, så er det klart for et nytt år igjen. Det forrige gikk altfor fort...hva gjorde jeg egentlig? Travel på jobb med kjekke barn og medarbeidere, turer med hunden, vintertur med Lena, sommertur til fjells, krabbefiske med Helge min, hummerfest med hvitløk og avocado, høstfest i barnehagen, julekos med barn og barnebarn... Dette er bare noe av det som skjedde. Det var jo flest hverdager, det er de som teller. Alt annet får man ta med som fine belønninger...
Husket du å være takknemlig hver morgen du kunne stå opp og føle deg sånn passelig våken? Husket du å være takknemlig for den friske luften som møtte deg utenfor døren på vei til jobb?
Husket du å være takknemlig for alle de flotte menneskene du møtte på din vei?
Husket du å bare være takknemlig for bare å være til? Gjorde du det??
"Hvis det kommer noen til deg med et problem eller vanskelighet, så ta imot dem på en slik måte at de kommer igjen en annen gang..."
Bare minutter til det nye året...vi trenger ikke store nyttårsforsetter og høye mål. Start i det små...tenk positivt, ta ansvar, vær tydelig...så skal du se at målene kommer etterhvert!
Godt nytt år!
torsdag 31. desember 2009
mandag 30. november 2009
Long time...
Jammen er det lenge siden jeg har skrevet noe her! År og dag...bokstavelig talt...
Hva jeg skal skrive om nå...?? Hva vil folk egentlig vite om meg da? Hva skal jeg dele med dere der ute?
Det er jo fantastisk bare å ha et eget sted der jeg bestemmer...akkurat som alt annet i livet mitt jeg bestemmer over.
Mange ting i verden er viktig å tenke over. Jeg har i det siste tenkt mer og mer over hvor heldig jeg er. Heldig som har en jobb jeg trives i, kollegaer som jeg setter pris på og som setter pris på meg, kjekke og snille barn som hjelper moren når hun trenger det...vakkert barnebarn som nesten får hjertet til å briste av glede og kjærlighet og ikke minst kjæresten min!
Sist Gulljenten var hjemme og de skulle reise, kjørte jeg dem som vanlig til Flesland. Langt inne i sikkerhetskontrollen hører jeg Gulljenten gråte og få trøst hos moren. Snakket med de etterpå, og Gulljenten hadde vært skikkelig lei seg:" Det er så trist å reise fra mormor!" Nå skal jeg ikke fryde meg over et barn som gråter...men det er litt deilig at hun syns det, og ikke minst kan uttrykke det!
Det er jo også en av mange kjepphester jeg rir, det at barn skal bli istand til å uttrykke sine følelser og tanker og bli anerkjent for det. Superviktig!! Trøst er også viktig!
Vi skal ikke gå lenger tilbake enn da jeg var barn (100 år siden...); da skulle man helst ikke grine, man måtte tåle såpass...men hvem kan bestemme hva som er vondt for et barn? Skal man ikke få trøst og anerkjennelse på det som er vondt? Jeg er helt overbevist om at det gjør noe med barn som blir avfeiet med dette. "Det er ikke noe å grine for" eller "Det må du tåle, du som er ¨å stor." Ikke bra!
Jaja, fortsettelse følger...
Kanskje jeg klarer å legge inn et bilde av Gulljenten eller to...
Snakkes, og husk å trøste en som trenger det!
Hva jeg skal skrive om nå...?? Hva vil folk egentlig vite om meg da? Hva skal jeg dele med dere der ute?
Det er jo fantastisk bare å ha et eget sted der jeg bestemmer...akkurat som alt annet i livet mitt jeg bestemmer over.
Mange ting i verden er viktig å tenke over. Jeg har i det siste tenkt mer og mer over hvor heldig jeg er. Heldig som har en jobb jeg trives i, kollegaer som jeg setter pris på og som setter pris på meg, kjekke og snille barn som hjelper moren når hun trenger det...vakkert barnebarn som nesten får hjertet til å briste av glede og kjærlighet og ikke minst kjæresten min!
Sist Gulljenten var hjemme og de skulle reise, kjørte jeg dem som vanlig til Flesland. Langt inne i sikkerhetskontrollen hører jeg Gulljenten gråte og få trøst hos moren. Snakket med de etterpå, og Gulljenten hadde vært skikkelig lei seg:" Det er så trist å reise fra mormor!" Nå skal jeg ikke fryde meg over et barn som gråter...men det er litt deilig at hun syns det, og ikke minst kan uttrykke det!
Det er jo også en av mange kjepphester jeg rir, det at barn skal bli istand til å uttrykke sine følelser og tanker og bli anerkjent for det. Superviktig!! Trøst er også viktig!
Vi skal ikke gå lenger tilbake enn da jeg var barn (100 år siden...); da skulle man helst ikke grine, man måtte tåle såpass...men hvem kan bestemme hva som er vondt for et barn? Skal man ikke få trøst og anerkjennelse på det som er vondt? Jeg er helt overbevist om at det gjør noe med barn som blir avfeiet med dette. "Det er ikke noe å grine for" eller "Det må du tåle, du som er ¨å stor." Ikke bra!
Jaja, fortsettelse følger...
Kanskje jeg klarer å legge inn et bilde av Gulljenten eller to...
Snakkes, og husk å trøste en som trenger det!
Abonner på:
Innlegg (Atom)